Mars 2003

Vår guide på Bora Bora tar en pause på utriggeren på båten.

TAHITI

11 tidssoner mot vest og rundt 60 til 80 grader sørover fra Norge, der ligger Fransk Polynesia. Øya Tahiti med hovedstaden Papete er mest kjent. Navnet Tahiti brukes også på et større område i Selskapsøyene - man snakker gjerne om "Tahiti and her Islands".

Vi var der i mars i år og jobbet med opptak for TV-produksjon både over og under vann. Vi var innom øyene Tahiti, Bora Bora, Huahine, Raiatea, Taha og Rangiroa. Det ble lange arbeidsdager, men på den måten kom vi også innom mange småsamfunn og fikk oppleve ulike miljø og aktiviteter. Vi så på vaniljeproduksjon, oppdrett av muslinger som gir svarte perler, og vi besøkte mange populære dykkesteder med fargerike fisker og "snille" haier, piggrokker, delfiner og en og annen manta.

Ved en liten "motu" på Bora Bora. Motu er små og større holmer som ligger på eller innafor revet.

Fransk Polynesia er i stor grad et moderne samfunn. Hovedstaden Papete har rundt 100.000 innbyggere. Noen av gatene har storbyens jag og trafikk. Men bare et par kvartaler opp fra havna finner en mange småbutikker og et stort innendørs marked der det selges alt fra fisk til parfymer og perler.

Mange cruiseskip seiler i dette området. Noen av dem kan også ses på norskekysten om sommeren. I Papete tok jeg bilde av "Oriana" som lå ved kai. Dette skipet har jeg tatt bilder av tidligere - i Olden i Nordfjord.

Øya Bora Bora er det mest kjente og mest utbygde turiststedet utenom hovedstaden. Det finnes mange overnattingsmuligheter, både dyre hotell og billige "pensions". På de sistnevnte kan en i stor grad styre døgnrytmen, menyen og spisetidene selv. Vi bodde hos Madame Rosine, rundt 7 kilometer unna Vaitape, det største tettstedet på øya.

Ett av husa hos Madame Rosine Masson. Her har hun kontor,
og her bor også ett av barna med sin familie.

Alle øyene har sine særpreg. På Raiatea bodde vi på Sunset Beach Motel. Og som navnet sier: Her hadde vi flott utsikt til solnedgangen klokka 18.15 hver kveld. Raiatea har store marinaer, og her ligger også svært mange havseilere i opplag på land og venter på at eierne igjen skal komme til området på ferie eller fortsette en jordomseiling. I lagunen rett utenfor motellet lå det 10 - 12 havseilere for anker. Noen bar preg av å ha ligget lenge, mens andre kom innom øya og ble et døgn eller to.

Noen blomster fra Tahiti

Men Rangiroa var nok det meste spesielle stedet vi besøke. Det er verdens nest største atoll - ei 200 - 300 meter bred stripe av rev og tørt land danner en stor ring rundt en lagune. Lagunen er rundt 75 kilometer øst-vest og 25 kilometer nord-sør. På grunn av jordkrumningen kan man ikke se tvers over lagunen. De aller fleste av de rundt 1.900 innbyggerne bor på et par av landstripene nord på atollen. Ringen av land stikker bare 2 - 3 meter over havnivå.

På grunn av størrelsen på atollen blir det kraftige tidevannsstrømmer når vannmassene skal gjennom passasjene i revet. Det er et flott syn når strømmen går kraftig utover og dønninger fra havet slår rett inn i strømmen. Vi opplevde at delfiner hoppet høyt og lekte i de store og krappe bølgene her. Like ved er også noen av de mest kjente dykkestedene på Rangiroa der dykkerne lar seg drive med strømmen. Når dykkerne er på vei opp igjen, sender de opp røde "pølser" på rundt en meters lengde som blir stående på vannflaten og forteller følgebåten hvor dykkerne er. Dykkerne holder seg ved lina under denne "pølsa" mens de dekomprimerer på veien opp.

Copyright © Inge Bergset
wind@windmedia.net