Juni 2013

Fra den fraflyttede bygda Mostad (Måstad) på Værøy i Lofoten.
Ved støa som Statens Havnevesen bygde i 1913.

Utenfor Mostad er det svært langgrunt og steinete. 5. november 1909 fikk Statens Havnevesen en søknad fra innbygerne på Mostad om bedre havn. Stedet hadde ikke noe vern mot sjøen, og de hadde bare båtstøer som ikke dugde i stygt vær. Dessverre fikk søknaden en bittert vedlegg: Knapt tre måneder seinere, 31. januar året 1910, omkom fem fiskere fra Mostad på sjøen under et uvær.

Planlegginga av ei bedre stø startet allerede samme høst. Arbeidet ble påbegynt i 1912 og fullført i 1913. I den nye støa kunne mange båter av den tids størrelse komme trygt inn og trekkes opp på sanden. Støa er 100 meter lang og sju meter brei. I 2,5 meters bredde på begge sider av støa er store steinblokker boltet sammen. Hundre år seinere ligger støa der omtrent like fin.

Få år etter at støa var ferdig, blei det vanlig med motorbåter som var større, stakk dypere i sjøen og var mye tyngre enn de gamle seildrevne båtene. Dermed kunne ikke den nye støa på Mostad brukes, og båtene blei liggende i ei anna hamn på Værøy. Etter noen tiår flyttet også folket fra Mostad fordi det ble for tungvint å komme til og fra.

Mange av husa i den gamle landsbyen er borte. Noen hus blir nå tatt vare på, mens ennå er det dessverre noen hus som står til nedfalls. Forhåpentligvis blir disse også reddet av noen som ser verdien i å bevare gamle bygningsmiljø og kulturlandskap.

Folket på Mostad levde av fiske og av fuglefangst. Lundehunden er en hunderase som til sist kun levde på Mostad. Den ble brukt i ludeura for å hente ut fugler som lå på reir inne i trange reirganger. Rasen var seinere i ferd med å dø ut, men takket være ildsjeler er det i dag rundt 500 hunder av rasen, og lundehunden regnes som reddet.

Copyright © Inge Bergset
wind@windmedia.net